Miljøgift på avveier
Hver dag kjører det tusenvis av biler og tungtransport gjennom Volda. Sammen med sand og grus, etterlater de rester av olje, mikroplast, tungmetall og andre miljøgifter.
Etter at veiene feies, blir avfallet dumpet ved Voldsfjorden og ved industriområdet ved Rotsethorntunnelen.
Loven sier at slikt avfall skal leveres på godkjent deponi.
Ingen av disse plassene er det.
Lokallagsleder i naturvernforbundet, Knut Festø står ved grushaugen og ser ned mot Voldsfjorden.
–Jeg er ikke sikker på om jeg ville spist fisken som svømmer her, når jeg ser avsiget fra disse avfallshaugene.
Festø bøyer seg ned mot en av haugene som dumpes ved Berkneset og kjenner på en klump fra blandingen.
– Det er tydelig at det har blitt dumpet forskjellig type masser. Det er vanskelig å se hva massene inneholder, men det ser ut som om mye stammer fra veien, altså asfalt og oljegrus, sier naturvernlederen.
Han beveger seg videre til neste haug.
– Dette ligner mer på finmasser som muligens er feieavfall fra veistøv.
Han er bekymret for at regn og fukt kan skylle miljøgifter ut i fjorden og skade livet der.
Volda i bunnen av landsomfattende naturvernsundersøkelse (shorthand.com)
Det som ligner uskyldige sandhauger kan nemlig inneholde store mengder mikroplast og annen forurenset masse.
I en ny rapport fra NORCE ble det tatt prøver av sandfangskummer, kostemasser og avløpsslam i Bergen kommune.
Resultatene fra Bergen viser at det er tusen ganger mer mikroplast i bystøvet enn i forurenset fjord.
"Høye konsentrasjoner av mikroplast ble funnet i kostemasser fra gatene, og i sandfangskummer som tar imot overvann og det som ellers renner ut i gatene.
Veikantene og sandfangskummene var betydelig forurenset av mikroplast med inntil 1 gram per kilo tørrstoff. Den dominerende mikroplasttypen var dekkpartikler."
Det står også at den største kilden til mikroplast i Norge er antatt å være partikler fra dekkslitasje og veistøv. Denne kilden er estimert til å stå for 41,6 prosent av det totale norske utslippet, altså omtrentlig 8000 tonn partikler årlig.
Bekymret for økosystemet
Festø beskriver en slags slamaktig masse som siver ned fra fyllingen, og som blir ført videre rett mot fiskeanlegget som ligger i nærheten, når strømmen går innover fjorden.
– I fjorden finnes det lange, brosme, blålange og koraller i tillegg til masse andre levende organismer i Fjøra som vi finner ned til 700 meters dyp. Avfallet som siver ut herfra forstyrrer det nære økosystemet, og ut i havet, som også er vårt ansvar, sier han.
Naturvernlederen mener det burde tas en kjemisk analyse av det som ligger i haugene og massene lengre nede mot fjorden.
– Jeg er ganske sikker på at dette er giftstoff og tungmetall som stammer fra fyllingene oppi her, sier Festø.
– Jeg blir litt oppgitt, fordi det finnes slike plasser mange steder rundt omkring i Norges land, fortsetter han.
Naturvernlederen mener det er vanskelig å gripe fatt i problemet fordi det er så mange som har et ansvar, og mange som skulle gjort noe med det.
Møre og Romsdal fylkeskommune har inngått en kontrakt med Veidekke Industri AS på drift og vedlikehold av fylkesveger i Volda. Veidekke har videre inngått en avtale med Lillebø AS om renhold av veger i kontraktsområdet.
Lillebø AS feier også gatene for Volda kommune.
Nærnett har fått opplyst at Lillebø transport AS får tilvist tippeplass av oppdragsgivere. De hevder det finnes prøver av feieavfallet som viser at dette er masse som er godt innenfor alle krav. De vil ikke la Nærnett få innsyn i prøveresultatene og sier det må gå gjennom fylket eller kommunen.
- Vi har ikke tillatelse til å uttale oss om dette til media ifølge avtalene som er gjort med våre oppdragsgivere, skriver Lillebø AS til Nærnett.
Har ikke tatt noen prøver
Når vi tar kontakt med fylkeskommunen, får vi derimot en annen historie. Fylkeskommunen mener det er Veidekke som har ansvaret for hvor avfallet ender opp.
– Veidekke har som en del av oppdraget ansvar for å levere feiemassene i henhold til gjeldende regelverk. Vi beskriver ikke konkret hvor næringsavfallet skal leveres i kontraktene, skriver Karl Inge Vestre Hauge, teamleder i Vegdrift Sunnmøre, i en mail til Nærnett.
Veidekke ønsker ikke å kommentere saken.
Hauge mener gateoppsop som feiebilene har samlet opp ikke nødvendigvis er miljøskadelig avfall.
– Gateoppsop kan nok være både forurenset og tilnærmet rene masser alt etter hvor de er tatt opp. Det er stor forskjell på forurensingsgrad i gateoppsop fra en gate i Oslo, sammenlignet med en lavtrafikkert fylkesveg ute på landet, skriver Hauge.
Prøvene som Lillebø AS sier finnes, kjenner han ikke til.
– Vi har ingen resultat fra masseprøver å framlegge, skriver Hauge.
Volda kommune
Ordfører i Volda, Sølvi Dimmen sier hun ikke har detaljkunnskap om hvordan kommunen håndterer feieavfall.
– Et vesentlig stikkord er kunnskap om hva disse massene inneholder. Det innebærer prøvetaking og det er ikke konsekvent slik at kostemasser er forurensede masser som skal til avfallsdeponi, sier Dimmen, men legger til at vi må kontakte administrasjonen for å få svar på spørsmål.
Edvin Løfoll, avdelingsleder for veg/park sier Volda kommune tømmer feieavfall på en avfallsbase på Myrtun som er et deponi for grus, sand, mold og trevirke.
– Feieavfallet er vurdert å ikke være spesialavfall, skriver han i en e-post.
Er det tatt prøver av feiemassene de siste to årene?
– Nei, det er ikke tatt prøver av massene, svarer Løfoll.
Hvordan kan dere da garantere at feiemassene er rene?
– Ifølge vår entreprenør er ikke dette oppfattet som farlig avfall eller spesialavfall, svarer Løfoll.
I strid med loven
Statsforvalter Guro Gjenstad sier derimot noe helt annet enn kommunen og fylkeskommunen om hvordan feieavfall skal behandles på lovlig måte.
Hun sier feiemasser som oftest ikke er rene masser, og at inneholdet bør regnes som spesialavfall dersom en ikke har tatt prøver.
– Gateoppsop kan inneholde rester av olje, mikroplast, tungmetaller og andre miljøgifter som stammer fra kjøretøy, dekk og veibane. I tillegg kan det inneholde annet avfall som f.eks. sigarettsneiper, matvaremballasje og andre avfallsgjenstander, sier Gjenstad.
Oppsopet skal plasseres på et godkjent avfallsdeponi som i vårt fylke ligger i Ålesund, Vestnes og Molde. Deponering av gateoppsop andre steder er ikke lovlig.
– Dersom gateoppsop legges andre steder enn på et godkjent avfallsdeponi, vil det være i strid med forurensningsforbudet i forurensningsloven § 7 og forsøplingsforbudet i § 28, sier Gjenstad.
Veieier sitt ansvar
Gjenstad forklarer at det er veieier som er avfallsprodusent og har ansvaret for at avfallet blir tatt hånd om på en lovlig måte. Avhengig av hvilke veier det dreier seg om, vil Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen være ansvarlig.
– Dette ansvaret gjelder selv om veieier leier inn andre til å håndtere avfallet på sine vegne, sier Gjenstad.
En rekke innsyn
Statsforvalter i Møre og Romsdal gjennomførte i 2021 en rekke tilsyn med kommuner der tema var både forsøpling og forurenset grunn. Til nå er det gjort tilsyn i ti kommuner. Volda er ikke en av dem.
– Vi har ikke ressurser til å gjennomføre flere slike tilsyn med det første, sier Gjenstad.
Hun forteller at ulovlig tømming av avfall er et problem de har sett i kontroll av flere kommuner.
– Vi er urolige over å ha avdekt at så mange av kommunene generelt arbeider lite og svært tilfeldig med saker som gjelder forsøpling og forurenset grunn. Vi ser også manglende prioritering av å rette avvikene vi fant under tilsynet, sier Christian Dahl, fagleder for forurensing hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal.
Tilbyr tjenester
Øyvind Amdam er daglig leder i Retura, som tilbyr tjenester innenfor ordinært avfall og farlig avfall. Han mener det er viktig at slikt avfall ikke havner på tilfeldige deponiplasser, men at en forsvarlig behandling er helt nødvendig.
– Slikt avfall bør leveres til oss eller andre godkjente kanaler. Så sender vi det vi dere til deponi i regionen vår, sier Amdam.
Han forklarer at mikroplast på avveie er en høyaktuell faktor i dagens samfunn.
– Det burde hele tiden jobbes for å kontrollere slikt avfall på riktig måte, og jeg vil tro at reglementet rundt disse tingene kommer til å strammes inn framover, sier Amdam.
Må gripe inn
Naturvernleder Knut Festø ser alvorlig utover Voldsfjorden.
Han mener det er viktig å gripe inn før det går galt.
– Da er det irreversibelt og vi kan ikke skru tilbake, poengterer han.
– Det skjer ingenting uten at vi begynner lokalt. Vi må tenke globalt og handle lokalt, avslutter Festø.
