Folk møter folk

Det er onsdag i lunsjtider, og bord er rigget til midt i Kristiansand Folkebibliotek. Rundt bordene sitter deltagerne klare, de skal være med på "Folk møter folk". Arrangørene går frem til mikrofonen og forteller hva som skal skje. Deltagerne skal være med på et sosialt eksperiment der de blir "matchet" med en annen i rommet. Konseptet er enkelt: to personer skal gå sammen og snakke i 30 minutter. Tanken er at dette kan være en plattform der flyktninger og innvandrere kan komme i kontakt med nordmenn.

Birgit Nøstvold Svalastog jobber med voksenopplæring på Kongsgården skolesenter. Hun forteller hvordan det hele startet:

- Idéen ble "stjålet" av noen bibliotekarer fra Arendal som leste om konseptet fra Sverige. De startet opp sammen med "Hjerte for Arendal" og Arendal voksenopplæring, og syntes konseptet var så bra at de ville spre det. I 2017 var jeg der borte og observerte, og så startet det opp her.

Lena Fatland jobber også på Kongsgård skolesenter. Hun forteller at de har jobbet systematisk for å lage gode matcher mellom deltagerene.

- Det er utviklet en samtalemetodikk til prosjektet. Det er ikke helt tilfeldig hvordan vi tenker. Det er først og fremst å få flyktninger og nordmenn til å møtes. Også jobber vi med å få noen gode treff. Vi har jobbet veldig mye med å få gode matcher med de personene vi tenker kan få en god samtale.

I bibliotekssalen begyner arrangørene å lese opp navnene til de som skal gå sammen. De får så beskjed om å finne en plass på biblioteket hvor de kan sitte ned og snakke.

Arne Eriksen og Ibrahim Guvenc har valgt å sette seg ved et av bordene i første etasjen, med utsikt ut mot Kristiansand Domkirke. De to har begge bakgrunn innen kriminalomsorgen og snakker om hvordan Tyrkia og Norge har mange av de samme problemene innen rus og kriminalitet.

Ibrahim har vært i Norge i nesten 17 måneder. Han forteller at "Folk møter folk" er en god arena for å møte nye mennesker.

- Det er veldig godt for meg å bli kjent med flere mennesker, særlig nordmenn. Jeg prøver å lære norsk fortere slik at jeg kan slippe å være en byrde for det norske samfunnet, sånn at jeg kan bli en vanlig mann.

Arne er fra Kristiansand. Han forteller at det ikke alltid er like enkelt å komme seg innpå sørlendinger.

- Vi som er fra Kristiansand har jo vært og er kanskje ganske innelukket og vanskelig å få kontakt med. Vi er flinke til å reise utenlands, men holder oss for oss selv, men hvorfor ikke lære litt mer om andre miljøer og andre land?, spør han retorisk.

I andre etasje sitter Saba og Irene sammen på en benk. De snakker også om hvordan det kan være utfordrende å bli kjent med nordmenn.

- Jeg syntes det er krevende. Jeg vet ikke med andre mennesker, men for meg er det vanskelig å bli kjent med nordmenn, sier Saba.

Irene Kaspersen erkjenner at det å bli kjent med nye mennesker er noe man kan bli flinkere på her i Kristiansand. Hun forteller at hun syntes "Folk møter folk" er en god start.

- Det er ikke enkelt å være fremmed i Kristiansand. Det er utfordrende å være nordlending også i Kristiansand. Så hvis vi kan få til mer av dette, at vi kan møtes og bare snakke, uten at noen andre bestemmer hva vi skal snakke om. For meg virker dette som et veldig enkelt og genialt konsept. Bare navnet, "Folk møter folk", er jo kjempefint!

Ikke mange meterne ved siden av Saba og Irene, sitter Nuru Nohemmid og Geir Jensen.

Nuru kommer fra Eritrea, og han forteller at de to kulturene er veldig forskjellige. Han sier det tok tid å bli vant til den norske kulturen.

- Ja, det var litt krevende. Du må velge å ta kontakt med andre mennesker. Du må finne situasjoner hvor du kan ta kontakt.

Geir syntes det er spennende at det finnes arenaer hvor det legges til rette for at ulike etnisiteter kan møtes.

- Jeg ble spurt om å melde meg på av en bekjent som er i komitéen. Jeg har også vært kjent med prosjektet i Arendal. Jeg syntes det er et veldig sympatisk og godt tiltak. Nuru og jeg har veldig mye til felles selv om det er veldig mye annerledes mellom norsk og eritreisk kultur, forteller han.

Sveinung og Ahmed sitter begge fremoverlent med blikket vendt mot hverandre. Sveinung jobber til daglig i DNB og er gjennom jobbe vant til å møte nye mennesker.

- Det er veldig hyggelig. Nå er jeg heldig og har en jobb hvor jeg treffer mange nye mennesker, sånn at det er ikke noe spesielt akkurat den biten. Det er flott å kunne være åpen og inkluderende.

Ahmed fikk høre om arrangementet fra læreren sin på Kongsgård skolesenter. Han syntes det er fint å møte nye mennesker.

- Det å være menneske betyr at man må være sosial. På denne måten skaper man et inkluderende samfunn. Så jeg er så glad i det. Jeg er så glad for at folk har fått i stand et sånt arrangement.

- Det er som Ahmed sier. Det er jo det som er samfunn. Mennesker som møter mennesker. Vi mennesker er sosiale, skyter Sveinung inn.

I tredjeetasje sitter Musab Alomar og Per Mathis Mathisen. Per Mathis har fulgt Syria-konflikten med interesse.

- Det er jo en unik mulighet. Vanligvis møter vi bare «the usual suspects», sier han mens han ler. Han er fra Syria så det syntes jeg er veldig spennende. Den konflikten har interessert meg veldig. Vi har ikke kommet så langt på denne situasjonen, men vi får kanskje ta den i en annen anledning?

- Ja, det må vi få til, sier Musab.

- Jeg var veldig heldig å treffe en veldig snill person. Vi snakket om litt forskjellige ting. Tiden flyr, de sier at vi må være nede kl. 13.

Vellykket arrangement

Kokken har blitt 13. De skal ned til første etasje, hvor det blir servert mat. Det er et samarbeid mellom Spis ute uka og En by for alle. Mens maten blir servert forteller parene de andre hva de har snakket om. Temaene er varierte. Det er alt fra tur på fjellet, matlaging, familie, religion, politikk og kriminalomsorgen. Det virker som samtalene har gått av seg selv.

Når alle er ferdig med å spise, er arrangementet over. Noen av parene tar avskjed med hverandre, andre klemmer, telefonnumre blir utvekslet og folk legger til hverandre på Facebook.