Boligdrømmen
ble til et mareritt

– Målet med å stå fram med denne historien er å hindre at andre blir lurt, sier Bjørnar Andersen.

Rundt han på Hjellhaugen på Emblem er det store grus- og jordhauger der det skulle ha vært hus. Høyspentledninger er ikke nedgravd, og en stor tank til en pumpestasjon står mellom husene. Fortau mangler, de planlagte leikeplassene finnes ikke. Ifølge familiene har det ikke vært gjort noe arbeid her de siste tre årene.

I februar ble Sunnmørsposten kontaktet av fire frustrerte familier. For seks og sju år siden signerte de kontrakter med Leif Martin Klakken om bygging av boliger på Hjellhaugen i Ålesund. På det tidspunktet var ikke Hjellhaugen et ferdig utviklet boligområde.

Det er det knapt nok nå heller.

Barnefamiliene så på området som attraktivt fordi det ligger landlig til, men likevel ikke langt fra barneskole og med kort avstand til varierte naturopplevelser.

De signerte kontraktene med to forskjellige firma som var ledet av Leif Martin Klakken:

• Modus Bygg, hvor Klakken eide 34 prosent og var daglig leder og styreleder.
• Hjellhaugen Eiendom, som Klakken eide 100 prosent av.

Da familiene kontaktet Sunnmørsposten hadde de levd uten brukstillatelse i flere år. Sommeren 2018 ble de truet med utkastelse av Ålesund kommune. Alle årene med stor usikkerhet har ført til mange utfordringer i hverdagen for familiene.    

- Vi trodde ofte at vi aldri kom til å flytte inn, sier Bjørnar Andersen. 

Siden de flyttet inn har familiene hevdet at Klakken skyldte dem flere hundre tusen kroner hver som følge av at de måtte flytte inn i uferdige boliger.

Signerte gjeldsavtale

I november 2020 var saken på veg mot forliksrådet. Klakken valgte da å signere på en gjeldsavtale med tre av familiene. I den innrømmet han økonomisk ansvar for familienes ekstra utgifter. Til sammen skal dette ha tilsvart om lag 1,5 millioner kroner.

Storparten av beløpene skulle ha vært innbetalt innen 1. januar 2021 og det resterende innen 1. mars dersom de ikke hadde fått brukstillatelse innen det tidspunktet.

Klakken betalte ikke innen fristene.

Først 12. april, få dager etter at Sunnmørsposten hadde kontaktet Klakken, inngikk han en avtale med tre av familiene. De skulle endelig få pengene de hadde ventet så lenge på. Et premiss i avtalen var at familiene ikke skulle uttale seg negativt om Klakken sine selskaper i media.

Men boligene til de fire familiene Sunnmørsposten har vært i kontakt med mangler fortsatt brukstillatelse.

Styreleder avviser påstandene

Bjørnar Andersen mener at Klakkens plan kan være å skru til slik at det skal være ubehagelig å være kunden hans, for å skvise ut mer penger enn han har krav på.

Etter at Sunnmørsposten første gang snakket med Bjørnar Andersen har han flere ganger blitt kontaktet av den siste styrelederen i Hjellhaugen Eiendom, Eystein Drønnesund, og Sigve Braaten, Klakkens advokat.

De skal ha vært villige til å diskutere og si fra seg de 135.000 kronene som de mener å ha utestående fra Andersen, mot at han trekker seg fra denne saken.

– At jeg får de 400.000 kronene, er en inngang for å starte en dialog. Får jeg disse pengene – eller at rekkefølgekravene er ordnet – er saken ute av verden for min del, sier Andersen.

Sunnmørsposten har lagt fram beskyldningene fra Andersen til Klakken. Klakken viser videre til Eystein Drønnesund. Han var styreleder i Hjellhaugen Eiendom i februar og mars i år.

Drønnesund avviser at Andersen har noe krav mot selskapene.

– Den 1. mars 2019 ble det inngått en avtale med Bjørnar Andersen for å regulere alle gjenværende forhold i en byggekontrakt med selskapet. I avtalen sier Bjørnar Andersen seg enig i at han skylder selskapet 535.929 kroner. Det er ingen forbehold knyttet til avtalen og beløpet skulle vært betalt inn i sin helhet 10. mars 2019, skriver Drønnesund i en e-post til Sunnmørsposten.

Likevel er Sunnmørsposten kjent med at Bjørnar Andersen har fått tilbud om å få tilbake 200.000 kroner av det han har betalt som forskudd, samt at de vil ettergi det resterende kravet på 135.000 kroner, mot at Bjørnar Andersen trekker uttalelsene sine i media.

Det er et beløp som de tidligere har truet med rettslig prosess for å kreve inn.

– Vedrørende manglende gjenstående betaling fra Bjørnar Andersen, så vil dette bli behandlet i henhold til den opprinnelige avtalen. Hvilket vil si at partene må finne en løsning uten eller ved rettslig avklaring. Den diskusjonen pleier vi normalt å ta direkte mellom partene og ikke via media, skriver Drønnesund videre.

– Hvordan stiller du deg til påstanden fra Bjørnar Andersen om at dere forsøker å gjøre det ubehagelig å være kunde med dere, for så å skvise ut mer penger enn dere har krav på?

– Påstanden faller på sin egen urimelighet når det er Andersen, ikke vi, som skylder penger etter avtalen som er inngått, svarer Drønnesund.

– Bjørnar Andersen har inngått en forliksavtale med oss som tilsier at han skyldte oss 535.929 kroner. Kunden har forholdt seg passivt og ikke fullført betaling etter avtalen. Vi har purret Andersen og først da forstått at det er noe, men vi har ikke blitt presentert for noe underbygd krav fra Andersen vedrørende betaling, tilbakehold eller tilbakebetaling. Ei heller at han krever noe arbeid fra oss knyttet til søknad vedrørende brukstillatelse. Dette er ukjente påstander for oss, skriver Drønnesund videre.

Bjørnar Andersen mener Drønnesund snur problemstillingen på hodet. Han viser til en befaring som ble gjort høsten 2018 som avklarte hvilke arbeider som gjensto med huset hans.

– Formålet med denne befaringen var å avklare verdien som er tilført tomten opp mot betalingen som var gjort. Vi ferdigstilte selve bygget og kostet dette. Det skal selvsagt ikke Hjellhaugen Eiendom ha betalt for, sier Andersen.

Ifølge han ble de forespeilet en ferdigstillelse av resten av området rundt huset hans i oktober 2019.

– Dette har selvsagt ikke blitt noe av, på tross av at vi betalte 400.000 kroner for å bidra til å komme i gang med arbeidet. Hjellhaugen Eiendom har i stedet solgt eiendommene videre til en ny eier, og har dermed satt seg i en posisjon hvor de ikke kan oppfylle denne avtalen. Vi viser til at det ikke skulle komme ytterligere kostnader med tekniske anlegg for oss. At Drønnesund ikke forstår at Hjellhaugen Eiendom må levere det Hjellhaugen Eiendom har tatt betalt for eller at området slik det står nå ikke er ferdig får stå for hans regning.

- Mer krevende enn forventet

Sunnmørsposten har prøvd å få til et møte med Leif Martin Klakken for at han skal få svare på påstandene fra familiene. Det har han ikke ønsket.

Han fikk derfor framlagt en rekke spørsmål på e-post. Han svarer ikke direkte på hvert enkelt spørsmål, men kommer med følgende uttalelse:

– Det er korrekt at tomtefeltet du viser til har blitt mer krevende enn både vi og senere eiere av feltet forutså. Det beklager vi. Vi eier ikke lenger dette feltet, men vi har likevel hele veien ønsket en ryddig avslutning, skriver Klakken i sitt tilsvar til Sunnmørsposten mandag 12. april.

Slik forklarer Klakken forliket med familiene, som han sier de gikk inn før nyttår:

– Dessverre tok det litt lenger å få frigjort midler enn vi trodde fordi fusjonen mellom Hjellhaugen Eiendom og North Property tok uventet lang tid. Rett før påske – den 23. mars – gikk imidlertid fusjonen i orden, vi fikk frigjort midler og partene har nå fått utbetalt beløpene vi ble enige om før nyttår.

Vi opplever at alle parter nå er forlikte og det er vi glad for, skriver Klakken.

Familiene hadde 2. februar levert en forliksklage som følge av at de ikke hadde fått pengene sine i henhold til avtalens frist. Ifølge avtalen Klakken og daværende styreleder Kay Erik Stokke underskrev i november så skulle hoveddelen av gjelden ha vært betalt innen 1. januar 2021.

Kay Erik Stokke viser til fusjonsprosessen når Sunnmørsposten ber han kommentere hvorfor det tok så lang tid før familiene fikk pengene de mente de hadde krav på.

– Ifølge Klakken var det din oppgave å skaffe til veie pengene til disse tre familiene. Er det din oppfatning også - og hvorfor ble ikke det gjort?

– Når det gjelder avtalen du sikter til så kommenterer vi vanligvis ikke avtaler vi gjør med våre kunder, men som du tidligere har blitt informert om så har kundene fått pengene vi skyldte. Årsaken til at det tok litt lenger tid enn planlagt er en fusjonsprosess som tok litt lenger tid enn vi så for oss. Denne fusjonsprosessen er du også informert om tidligere, svarer tidligere styreleder Kay Erik Stokke i en SMS.

Pengene kom altså til slutt, selv om Klakkens advokat Sigve Braaten i Advokatfirmaet Hjort i et tilsvar til forliksrådet om samme sak datert 8. mars i år skriver at familiene ikke hadde krav på erstatning fra Klakken eller Stokke:

– Under enhver omstendighet bestrides det at det er grunnlag for framsatte krav. Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag. Det er heller ikke påvist et økonomisk tap, og det er under enhver omstendighet ikke tilstrekkelig årsakssammenheng mellom et ansvarsgrunnlag og et økonomisk tap.

– Fast forbrytersk forsett

Advokat Christian Garmann ble oppnevnt som bostyrer etter konkursen til MBE Prosjekt. I januar 2017 valgte han å anmelde styret.

Garmann sin anmeldelse var detaljert og inkluderte påstander om blant annet regnskapsovertredelse, oppbudsplikt, brudd på aksjeloven og brudd på skattebetalingsloven.

Klakken ble straffet for regnskapsovertredelse, noe han fikk et forelegg for.

I etterkant av konkursen i MBE Prosjekt fikk Leif Martin Klakken og de to andre styremedlemmene, Eivind Skåravik og Stein Godø, to års konkurskarantene. I dette tilfellet betydde det at de ikke kunne ta på seg nye verv eller starte nye selskaper, men at de fikk beholde vervene de allerede hadde. Klakken anket avgjørelsen til lagmannsretten. Den ble forkastet.

I 2019 tok Hjellhaugen Eiendom ut sak mot revisoren MBE Prosjekt hadde brukt. Klakken tapte saken og måtte betale over en halv million kroner i saksomkostninger.

I sine merknader til tingretten i mars 2017 legger bostyrer Garmann til et nytt og mer alvorlig punkt som han ikke hadde tatt med i anmeldelsen:

Husleverandøren mottok ifølge boet fakturaer fra Himmeltinden AS, der Klakkens svoger Asgeir Angelsen er styreleder og daglig leder.

Styreleder i Himmeltinden AS, Asgeir Angelsen, sier saken ligger langt tilbake i tid og at han ikke har noen kommentarer.

Sunnmørsposten har gått gjennom mailutvekslingen mellom Garmann og det latviske byggefirmaet fra 2016 og 2017 – som lå ved Garmann sin anmeldelse.

Her bekrefter en ansatt i det latviske firmaet at de har overført 50.000 euro til Himmeltinden AS. Ifølge det latviske firmaet var det Klakken selv som ba dem om å gjøre det på denne måten, selv om Himmeltinden ikke gjorde noe arbeid for dem.

Ifølge e-postutvekslingen skulle beløpet egentlig ha vært på 200.000 euro, men det latviske selskapet valgte selv å stoppe etter 50.000 euro. Dette fordi de skal ha fattet mistanke om at noe ikke var som det skulle.

I e-postutvekslingen skriver den latviske husleverandøren at Himmeltinden ikke utførte noe arbeid, men at de hadde fått beskjed om at Himmeltinden var agenten til Klakken.

I anmeldelsen sin skriver Garmann:

– Dersom det er riktig at MBE Prosjekt og Himmeltinden AS har benyttet seg av et opplegg som skissert, har dette ledet til en skattemessig besparelse for MBE Prosjekt. Det er uklart for boet i hvilken grad dette har vært motivasjonen. Det er også mulig at det samme opplegget har vært brukt med andre latviske leverandører. Opplegget er innrettet slik at det er svært vanskelig for skattemyndigheter, revisor og bostyrer å oppdage hva som har foregått. Når man ikke gir opplysninger om opplegget i forbindelse med ligningen, må det derfor kategoriseres som grovt skattesvik, grovt både på grunn av det faste forbryterske forsett som opplegget krever, og på grunn av beløpenes størrelse.

Det var også to andre leverandører involvert – som Garmann er inne på i sitatet over, men han valgte å konsentrere seg om dette sporet. Dette i håp om at politiet skulle følge opp de to andre og at han dermed ikke ødela eventuelle bevis.

Klakken har valgt å gi en kort kommentar konfrontert med påstandene fra bostyrer Garmann:

– Når det gjelder Himmeltinden AS så kjenner ikke jeg detaljene i saken du viser til, men så vidt jeg vet ble saken henlagt som «intet straffbart forhold», skriver Klakken.

Sunnmørsposten har kontaktet de andre styremedlemmene i MBE Prosjekt for å høre om deres rolle i saken. Stein Godø, som i dag eier 6,5 prosent av North Property, har ikke svart på spørsmålene vi har sendt han. Men før han fikk spørsmålene skrev han: «Jeg har ikke hatt noen rolle eller vært med på realiseringen av boligfeltet på Hjellhaugen.»

Eivind Skåravik forteller at han kan huske at han ble kontaktet av Garmann, men at han ikke husker detaljene fra telefonsamtalen. Ifølge Skåravik hadde han ingen aktiv rolle i Modus Bygg eller noen av de andre selskapene etter juni 2015. Han er dog kjent med påstandene fra bostyreren.

– Jeg er klar over dette, og jeg var styremedlem i Modus, men med den arbeidsfordelingen vi hadde så hadde jeg ikke noe med regnskapet å gjøre, så jeg kan dessverre ikke bidra så mye her heller. Konkursen ble vel åpnet i 2016, og da hadde jeg vært ute av den daglige driften i over ett år, skriver Skåravik i en e-post.

På spørsmål om hvilken rolle han hadde rundt prosjektet på Hjellhaugen svarer Skåravik slik:

– Her var jeg inne i tidlig fase, og bidro med innhenting av tilbud på grunnarbeider for teknisk anlegg. Dette må ha vært i starten på 2015. Så flyttet jeg til Oslo i juni 2015, og etter dette har jeg ikke hatt noen aktiv rolle i Modus Bygg eller noen av de andre selskapene, utover at jeg bidro med tegning av en garasje.