Når tennene blir et klasseskille
Over 300 000 nordmenn har ikke råd til å dra til tannlegen.
Dårlig tannhelse påvirker mange deler av livet.
Smerter
Næring
Selvtillit
Jobbmuligheter
Sosialt liv
Fra 1. mars 2025 kunne Agder fylkeskommune tilby 75% rabatt på tannhelsetjenester til gruppen 25-28 år. Det betyr at man etter fylte 28 år faller utenfor den offentlige tannhelsetjenesten. Da er man nødt til å stå alene med regningen. Dette kan fort bli dyrt og fører til at mange ikke får den behandlingen de trenger.
Kommer til Hjelp oss å hjelpe med tannhelseproblemer
Elisabeth Thorsen (63) er leder i hjelpeorganisasjonen Hjelp oss å hjelpe. Det er en frivillig organisasjon i Kristiansand som hjelper vanskeligstilte i forskjellige situasjoner.
- Jeg vil si at 30+ er da tannhelsen begynner å bli et problem. Jo eldre du blir, jo verre blir tennene. For da har man gått så lenge uten å ta tak i det.
Tannhelsen har konsekvenser på mange forskjellige plan. En ting er at det påvirker næringen man får i kroppen, men også selvtillit og livskvalitet. Thorsen forteller også at hun møter på mange med dårlig tannhelse som føler på mye skam. Dette gir utslag på det sosiale.
- Hver onsdag så er vi ute på det vi kaller uteteam, da deler vi ut mat og drikke. En ting vi må tenke på da er de som er tannløse, og at vi har mat som de også kan få i seg. Da gjelder det å ha myk mat som for eksempel yoghurt.
Statistikk fra SSB som viser hvor mange som ikke har råd til tannlegen. Kilde: SSB
Statistikk fra SSB som viser hvor mange som ikke har råd til tannlegen. Kilde: SSB
Nav opplever klar økning
Jon Arne Karstensen er enhetsleder i Nav Kristiansand. Han har sett en klar økning på antall som søker om støtte til tannhelse.
- Vi ser at folk blir mer rammet av at levekostnadene har steget, og at folk generelt ikke har så god økonomi. Det resulterer i at flere oppsøker oss.
Sammenlikner man 2023 og 2024 var det en økning på utbetalinger til tannhelse i Kristiansand fra 10,5 til 12,5 millioner kroner.
Hvilke krav må man oppfylle for å ha rett på økonomisk støtte til tannbehandlinger?
- I utgangspunktet så går vi ut ifra inntekten folk har. Om de har såpass lav inntekt og vi ser at inntekten kun dekker levekostnader, blir søknaden i hovedsak innvilget.
Karstensen forteller at Nav krever at søkerne leverer en del dokumenter som viser til hvem de er og sin økonomiske situasjon. Ved større saker er det også nødvendig å få to prisoverslag fra ulike tannleger. Han har forståelse for at det blir en del byråkrati man må igjennom som del av prosessen.
Jon Arne Karstensen på kontorene til Nav Kristiansand. Foto: Susanne Ekeland.
Jon Arne Karstensen på kontorene til Nav Kristiansand. Foto: Susanne Ekeland.
Statistikk fra SSB sin levekårsundersøkelse. Her ser man at andel som sliter med å få endene til å møtes har hatt en betydelig økning de siste fem årene. Kilde: SSB.
Statistikk fra SSB sin levekårsundersøkelse. Her ser man at andel som sliter med å få endene til å møtes har hatt en betydelig økning de siste fem årene. Kilde: SSB.
- Det er en helsikes jobb å få dekket kostnadene av Nav, forteller Elisabeth Thorsen.
Mange sliter med søknadsprosessen
Som frivillig hos Hjelp oss å hjelpe forteller Thorsen at hun møter mange vanskeligstilte som sliter med denne søknadsprosessen. En del av jobben blir derfor å sette seg inn i Nav sine systemer, for å kunne hjelpe på best mulig måte.
- For å søke om støtte fra Nav må man få et prisoverslag fra to forskjellige tannleger. Det koster penger i seg selv.
For å få et prisoverslag fra en tannlege må man gjennom en undersøkelse, dette har en prislapp på rundt 1500 kroner.
Hun sier videre at når man er vanskeligstilt og kanskje ikke har råd eller tilgang til internett, så blir det veldig krevende å samle alle papirene som Nav krever.
Karstensen fra Nav sier at de jobber for å få det så enkelt som mulig for de som bruker deres tjenester. De har pcer tilgjengelig og veiledere som kan hjelpe de som har behov for ekstra bistand.
- Det må bli lettere å få hjelp og det må bli billigere å dra til tannlegen. Systemet må ikke være så forbaska kronglete. Da tror jeg vi kan få det bedre, sier Thorsen.
Et samarbeid for tannhelsen
For 2,5 år siden startet Dental Norge i Kristiansand opp et samarbeidsprosjekt med Hjelp oss å hjelpe. Målet var å kunne tilby gratis tannbehandling til vanskeligstilte og lavtlønnede mennesker.
Dental Norge tok i bruk egne ressurser for å finansiere prosjektet. De startet med 50.000 kroner. Ettersom de forstod omfanget og hvor mange som trengte hjelp, endte de opp med å bruke langt over millionen.
Dental Norge fikk sjokk av mørketallene
Igor Salai (42) er daglig leder ved Dental Norge Kristiansand. Salai og hans team initierte oppstartet av prosjektet. Etter covid merket de at deres pasienter fikk dårligere råd som følge av høyere levekostnader, dette resulterte i utsatte tannbehandlinger.
Det oppstod en bekymring blant de ansatte:
- Om folk som er i full jobb med barn sliter såpass mye, hva med de som ikke er i full jobb eller som er aleneforeldre?
Da Dental Norge kom i kontakt med Hjelp oss å hjelpe, fikk de høre hvor alvorlig situasjonen er, og hvor høye mørketall som finnes.
- Vi har hjulpet en god del folk med å få en bedre livssituasjon, så det har vært et utrolig givende prosjekt, men det har også gitt oss et innblikk i hvordan systemet ikke fungerer.
Salai forteller om en mann som ved hjelp av prosjektet fikk fikset tennene sine. Tidligere hadde han slitt med rusmisbruk, noe som gikk ut over tannhelsen.
Han fikk middagsinvitasjoner.
Men måtte takke nei.
Han ønsket å få seg kjæreste.
Men det var vanskelig å date uten tenner.
- Vi har hatt pasienter som har trukket tennene selv, fordi de ikke har råd til å dra til tannlegen, forteller Salai.
Økte priser går utover tannhelsen
Eirin Benestad (65) er tannpleier på Colosseum Tannklinikk. Hun forteller at det er en kjent sak at mange dropper tannlegen på grunn av for høye priser.
- De velger heller å trekke tennene fordi det er et billigere alternativ.
Benestad forteller at en av årsakene til økte tannlegepriser er at de materielle kostnadene stiger, både leie av lokalet og tannlegematerialer har økt i pris.
- Det er feil at det skal gå ut over tannhelsen til folk. For det er det det gjør.
Benestad mener det er en selvfølge at det nåværende tannhelsesystemet skaper forskjeller i samfunnet. Lavtlønnede har ikke samme mulighet til å prioritere tannhelse, som de med god økonomi.
- Pasientene forteller meg at de ikke har råd. De må utsette behandlingen.
- Desverre kan jeg ikke tilby noe annet enn forståelse.
Eirin Benestad (65) har jobbet som tannpleier i flere tiår. Foto: Susanne Ekeland.
Eirin Benestad (65) har jobbet som tannpleier i flere tiår. Foto: Susanne Ekeland.
Colosseum Tannlege sine lokaler. Foto: Susanne Ekeland.
Colosseum Tannlege sine lokaler. Foto: Susanne Ekeland.
Systemet ser ikke personen bak papirene
Igor Salai forteller at han opplever Nav som et kjempefint system, men han ser også at mange som burde fått hjelp, ikke får det. Salai mener det er noe som skurrer med måten Nav beregner ting på.
- Vi har hatt pasienter som bor utenfor sentrum som har blitt bedt om å selge den eneste bilen de har for å få råd til nødvendig tannbehandling, sier Salai.
Salai opplever at Nav er veldig harde på slike ting, og at systemet ikke ser personen bak papirene.
Nav har en annen oppfatning av hvordan systemet fungerer, og Karstensen er tydelig på at det skal være et sikkerhetsnett når man ikke har andre muligheter.
- Det er ikke sånn som en del myter i forhold til Nav, at du for eksempel må selge bilen og den type ting før du får sosial hjelp, sier Karstensen.
Et system med forbedringspotensial
Ifølge tall fra Nav var det 868 søkere i Kristiansand som fikk innvilget økonomisk støtte til tannbehandling. Karstensen forteller at de aller fleste søknader blir innvilget og at det sjeldent er klager i saksbehandlingen. Nav ser hvor viktig det er for flere å få god tannbehandling for å kunne få deltatt i arbeids- og samfunnsliv.
Salai ser et tydelig forbedringspotensial i tannhelsesystemet. Han mener at prosessen til Nav må effektiviseres og tydeliggjøres.
- Vi ser at de vi har hjulpet i dette prosjektet har kommet seg ut i jobb. Istedenfor at de mottar sosialstønad fra staten, så betaler de skatteavgifter. De er plutselig en bidragsyter til samfunnet i stedet for det motsatte, sier Salai.
